Haustfestival, SVEVN!

BAK ALLE STJERNENE ET STED Fuglenes sang, El Cant dels Ocells, er en katalansk folkesang, en sang sterkt knyttet til cellisten Pablo Casals. Fra han levde i eksil i 1939, innledet han alltid sine konserter med den. Zephyr er et virtuost ’encore‘, hentet fra Blumenleben, en suite om et blomsterliv, skrevet av den ungarske fiolinvirtuosen Jenö Hubay. Det låter kanskje greit nok på fransk, men sannheten er at tittelen på de tre stykkene til Erik Satie lar seg oversette med ’Uttørkede embryoer‘. Med satstitler, som peker i retning av forskjellige sjødyr, forvrengte sitater fra annen musikk og mer eller mindre skjulte hentydninger og kommentarer i notene, står fortsatt Satie frem som en genial gåte, og fortsatt til stor glede for publikum. Et ganske annet alvor hviler over Hindemiths trompetsonate, skrevet i 1939, før komponistenes eksil på grunn av de uholdbare forholdene under nazistene. Den er samtidig preget av Hindemiths umiskjennelig musikantiske stil; modernisten som hele veien har hatt rot i det tonale. Som en av de få trompetsonatene av format, er den blitt et standardverk for profesjonelle trompetister verden over. Tittelen på konserten er hentet fra en av tekstene til avslutningsverket. Therese Birkelund Ulvo er med god grunn blant våre mest etterspurte komponister akkurat nå, med musikk både for de store orkestre og mindre ensembler: her for kor og vokalensemble. Verket er inspirert av fire sitater av noen av våre fremste forfattere og poeter. Verktittelen Langsomt ble landet vårt eget er med tekst av Nordahl Grieg, og de tre andre forfatterne er Inger Hagerup, Jens Bjørneboe og Knut Hamsun. Med utgangspunkt i sitater fra de fire, belyser Therese Birkelund Ulvo hvordan vi forvalter vårt land og vår natur.